We're in the palm of a hand making a fist
It'd be best for one of us to speak up
But we prefer to pretend it does not exist
And you can't see past the blood on my hands
To see that you've been aptly damned
To fail and fail again
Cause we're all guilty of the same things
We think the thoughts whether or not we see them through
And I know that I have been forgiven
And I just hope you can forgive me too
So don't you dare blame me for
Prying open the door
That's unleashed the bitterness
That's here in the midst of this
Sometimes we live for no one but ourselves
And what we've been striving for
Has turned into nothing more
Than bodies limp on the floor
Victims of falling short
We kiss goodbye the cheek of our true love
Musikken i denne sangen er svært fengande, og eg kan lytte om att og om att til songen, og få gåsehud kvar gong. Dette gjeld særleg refrenget, som er heilt rått. Men det beste med songen er bodskapet i teksten: Vi er alle skuldige, og treng tilgjeving. I refrenget syng dei: "I know that I have been forgiven". Tenk å kunne synge det! Eller, tenk å VITE det!
Vi kjem alle til kort på ein eller annan måte, og same om vi innrømmer det eller ikkje så tenkjer vi først og fremst på oss sjølve. Eg er innst inne ein stor egoist, og tenkjer unekteleg først på kva som gagnar meg sjølv og mine næraste best. Og så sviktar eg så ofte mine medmenneske og Gud. Eg har "blood on my hands", og er skuldig i det meste eit menneske kan skuldast for ("we think the thoughts whether or not we see them through") Yes sir, mange tankar som aldri skulle vore tenkt, nok til å bli erklært skuldig.
Heldigvis kan også eg synge "I have been forgiven"! Takk og pris at Jesus kan tilgje feil, og gjenopprette det som er øydelagt. Eg veit at eg ikkje kjem til å bli syndfri eller feilfri så lenge eg lever, men det er herleg å vite at Jesus døydde i min stad og jobbar med meg.
Eg gler meg til den dagen kjem når eg ikkje lenger har blod på hendene eller svik i hjartet eller egoisme i hovudet. Det vert så godt!
Fram til då gler eg meg over teksten i Forgiven!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar