Alle mine vegar

alle mine vegar, Gud

går på kryss og tvers

gjennom atlaset – først hit

sidan tilbake;

aldri finn hjartet mitt ro

langs denne reiseruta

dei kallar livet

for alle mine vegar, Gud

fører meg aldri heilt fram

dit eg ynskjer å vere

og aldri heilt attende

der eg ynskjer å vende tilbake

- alltid er det noko som stengjer,

noko som held meg att

og eg veit at desse murane strekk seg

gjennom mitt indre landskap,

for eg har sjølv sett dei opp – dei fleste

men eg veit ikkje korleis

dei kan byggjast ned att, Gud

så no stoppar eg her, akkurat her

midt i vegen, midt i verda, midt i livet

og opnar nevane, slepp alt eg ber på;

tek av meg skoa, her

i audmjuk erkjenning av mine feilslåtte val

og opnar hjartet, Gud

så du kan bere meg resten av vegen

i riktig retning – heilt fram

Matt 23, 37:  Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hel profetane og steinar dei som er sende til deg! Kor ofte ville eg ikkje samla borna dine som ei høne samlar kyllingane under vengene sine. Men de ville ikkje.