Vekse i det enkle

dei elastiske tankane,

strekk seg

gjennom alle mine landskap,

over fjella, rundt fjordane

heilt til enden av dette storverket

og dei tøyer seg alltid oppover,

ynskjer å dra meg etter

dra meg opp dit vindane bles

og fridomen liksom lokkar

med sine strålande tindar;

så kjem Jesus gåande langs stranda,

inviterer meg til eit måltid

ved eit enkelt bål

– livet, seier han

er eigentleg på vranga,

tankane må vende tilbake til jorda,

røte seg i det enkle, det vesle,

for å kunne vekse til noko

som tel