Vi veit det

pottemakarhanda er stødig;

leira snurrar, vrir seg

freistar presse seg ut

av posisjon og formål

du veit det

det er der du er

og spørsmåla

om mål og meining vaker

like under overflata

pottemakarhanda held fast;

leira vaklar, snublar

leitar forvirra rundt

etter ståstad, haldepunkt

eg veit det

det er der eg er

og løysinga

på all mine spørsmål

er å finne der ute

i den trufaste pottemakarhanda

Ef 2, 10: 
For vi er hans verk, skapte i Kristus Jesus til gode gjerningar som Gud på førehand har lagt ferdige så vi skulle vandra i dei.

Alle mine vegar

alle mine vegar, Gud

går på kryss og tvers

gjennom atlaset – først hit

sidan tilbake;

aldri finn hjartet mitt ro

langs denne reiseruta

dei kallar livet

for alle mine vegar, Gud

fører meg aldri heilt fram

dit eg ynskjer å vere

og aldri heilt attende

der eg ynskjer å vende tilbake

- alltid er det noko som stengjer,

noko som held meg att

og eg veit at desse murane strekk seg

gjennom mitt indre landskap,

for eg har sjølv sett dei opp – dei fleste

men eg veit ikkje korleis

dei kan byggjast ned att, Gud

så no stoppar eg her, akkurat her

midt i vegen, midt i verda, midt i livet

og opnar nevane, slepp alt eg ber på;

tek av meg skoa, her

i audmjuk erkjenning av mine feilslåtte val

og opnar hjartet, Gud

så du kan bere meg resten av vegen

i riktig retning – heilt fram

Matt 23, 37:  Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hel profetane og steinar dei som er sende til deg! Kor ofte ville eg ikkje samla borna dine som ei høne samlar kyllingane under vengene sine. Men de ville ikkje.

 

Ein lækjar for dei sjuke

Ein av dei sjuke

dag inn
dag ut
 

bedøvd
apatisk 
 

følg meg
kom
 

Kom

midt i mitt strev

mitt arbeid,

i mine puslete forsøk

på å bygge, reparere

lage meg ein veg

gjennom livet

midt i mine planar

mine håplause prosjekt,

overdimensjonerte

draumar om lukke

og noko – noko

eg ikkje klarar å definere

noko som er større enn meg –

kanskje

midt i min redsel

for å ikkje strekke til,

i mine netter fylt med gråt

og tvers over alle mine kart,

dei eg har teikna og endra

gjennom dagar og år

på denne jorda

midt i livet mitt

som ei monstrøs steinblokk

deisande i bakken like ved,

kviskrar du dette eine ordet

eg har lengta etter

utan å vite:

Kom!

Matt 11, 28: Kom til meg, alle de som slit og har tungt å bera; eg vil gje dykk kvile!