Jesus, Peter og eg

slik ei merkeleg kjensle
å stå på denne stranda
i soloppgangen

Jesus sit ved bålet
og maten er klar,
likevel spør han
etter meir

spør etter mitt bidrag
endå det er tydeleg
for alle
at det hadde gått veldig bra utan

men han spør likevel
og det tyder alt for meg –
han veit det, eg veit det
og soloppgangen trengjer inn,
heilt inn til hjartet

stille lyftar eg fram
dette som er mitt
og likevel er også dette gitt
av han, dette
som eg no gir tilbake;
han veit det, eg veit det

- Kom og få mat! seier han
i det sola lyftar seg frå fjella i horisonten
og eg glir ned i den varme sanden
ved bålet

aldri før
har eg kjent
ein svolt som denne