Jeffrey Archer: Men timen kommer

Dette er sjette boka i serien om Harry Clifton og familien hans. Forfattaren tek oss med på fleire intriger og finurlege juridiske kampar. Som vanleg ser det bekmørkt ut, før det i siste liten opnar seg ei lita glipe med lys - og det er nettopp i dette min fascinasjon for bøkene til Archer ligg. At det vil bli trøbbel ligg opp i dagen, og at Clifton og gjengen kjem seg ut av knipene er også rimeleg klart - spørsmålet er berre korleis det vil ordne seg denne gongen. Og Archer skuffar ikkje. Det er nervepirrande og god forteljekunst, og det er ikkje så lett å leggje boka frå seg undervegs.

Personane i Clifton-krøniken er noko karikerte, der nokon er vonde og utspekulerte, og stadig kjem med nye angrep på Clifton/Barrington-familien - som sjølvsagt er dei gode, dei som alltid held seg til lovar og reglar og ikkje lar seg korrumpere av makt eller pengar... Og dermed er det berre rettferdig at dei klarar seg gjennom knipene.

Archer er ikkje redd for å ta livet av dei litterære figurane sine, og heller ikkje i denne boka vert vi spart for tap av dei vi håpar det skal gå godt med. Dermed er ikkje alt rosenraudt, og Archer klarar å styre seg unna det sukkersøte eller klisjéaktige.

Romanen sluttar som vanleg med ein gedigen cliffhanger, så no er det berre å vente på bok nummer sju...