eg vaklar, eg snublar
i den tynne lina
mellom lys og skugge;
den sylskarpe eggen
som krev mitt hjarte
til rekneskap
var eg heil
var eg tru i mine tankar
var orda rettferdig balansert
i sanninga –
eg snublar vidare
gjer mitt beste for å falle
på den riktige sida(Joh 3, 19-21: Og dette er dommen: Lyset er kome til verda, og menneska elska mørkret meir enn lyset, for gjerningane deira var vonde. For den som gjer det vonde, hatar lyset og kjem ikkje til lyset, så gjerningane hans ikkje skal koma opp i dagen. Men den som følgjer sanninga, kjem til lyset, så det skal bli klårt at gjerningane hans er gjorde i Gud.»)
Hei Ole Jørgen.
SvarSlett"Kom til" siden din i dag fordi du hadde en god komentar hos meg.
Det setter tankene i sving når jeg leser det du skrev på 17.mai :)
Tenker at jeg er for strenge mot meg selv, og kanskje du også er det.
Et bilde jeg fikk i dag:
Om vi snubler og faller, er vi fortsatt i båten sammen med Jesus.
Er i båten, fordi vi lever i troen. (Ef.2.8-10)
Yes, - Da er vi i båten, - og der er lyset :)
Ingen er utenfor Guds raushet. -
I dag skal du være med meg i paradis, sa Jesus, til han som fortjente strengeste straff.
Ha en velsignet, god uke!