musikken
kor
han smeltar
mot
øyra
legg
seg som eit silketeppe
over
landskapet
let
oss vandre
på
gater av gull
i
denne parentesen i æva
vakre
tonar
som
blomar i ei blomeeng
fykande
gjennom lufta
landar
på bakken
mellom
fryktsame sauer
eg
stirrar
lyttar
let
meg føre av garde
på
vengjer av eld
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar