torsdag 14. november 2013

Som eit mysterium

Som eit mysterium
er Guds ord, som eit vatn
der vi ikkje ser botn
eller ein skog, med så mange tre
at det nesten er håplaust å starte å telje -

går du lenger inn, djupare ned
ser du djupare djupner, nye skogar,
som fjelltopp bak fjelltopp
bølgje etter bølgje;
det tek ikkje slutt
og dess meir av landskapet du kartlegg
dess opnare vert kartet, og terrenget vidar seg ut -

du kan symje i ordet heile livet
og oppleve
- når du kjem til vegs ende
di ferd-
at du berre så vidt har starta på reisa
i den verda du vart fødd inn i
i dåpen