søndag 29. november 2015

Jesus på tempelplassen



det er så mange rom her
sa han, tørka støvet
av bortgøymde bøker og møblar

gjekk vidare til overfylte salar
med travel aktivitet;
så mykje som skal sorterast, stablast -

stille ristar han på hovudet
ser på meg, spørjande i blikket
skal du ha alt dette?

og eg forstår, motvillig
at det finst berre eitt rett svar
men vegrar meg, ventar

går inn i neste rom, og neste og neste
til det meste er avdekka, kartlagt
og mista sin verdi

ta det, alt saman, seier eg –
kjenner korleis byrda lettar
for kvar minste ting som forsvinn

til sist slår han ned veggane,
erstattar dei rotne konstruksjonane
og bygger det heile om

til ein katedral



søndag 22. november 2015

Vak



1
dei svikefulle auga
ser det dei vil
og ventar

speidar inn i natta
etter skuggar av kjente konstruksjonar
kneisande mot horisonten

ser det dei ventar;
det dagslyskjente, nære
dei avgrensa dimensjonar

og glir att, i trygg visse
om stillstand og ro
og uforanderleg kontinuitet –



2
så stig lyset;
svarte natta
vert til dag

byggverk fell
det kjente vert forvandla
og mørket flyktar

men dei svikefulle auga
nektar tru det dei ser,
vender seg ei anna leid, ventar

utløysing og tilbakestilling
til gårsdagen, slik
verda er i alle minne –





3
alle ting er endra;
det kjente forsvinn
noko nytt trer fram

og dei svikefulle auga
må vennast til det nye
tvingast til erkjenning –

så lyder ropet i natta,
før alt dette hender
medan verda endå er kjent:

vak, menneske, vak
og ver klar til oppbrot, endring
av bakteppe for alle ting!



Matt 25, 6 og 13: Men midt på natta høyrdest eit rop: 'Brudgomen kjem! Gå og møt han!'- Så vak då, for de kjenner ikkje dagen eller timen.

søndag 15. november 2015

Over djupet



over djupet var det
ikkje dine eigne byggverk
som bar deg

då det verkeleg gjaldt
og alt håp du hadde var ute
av dine eigne hender

var det andre lover i naturen,
ei anna kraft som verka inn
enn lovene i fysikkboka

og det som var så skjørt
som di eiga tru, vart forvandla
til ei gate av gull –

over djupet visste du det var
ikkje dine eigne krefter
som bar deg



Matt 14, 28-31: 
Då sa Peter til han: «Herre, er det du, så sei at eg skal koma til deg på vatnet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steig ut av båten og gjekk på vatnet bort til Jesus. Men då han såg kor hardt det bles, vart han redd. Han tok til å søkka, og ropa: «Herre, berg meg!» Med det same rette Jesus ut handa og greip han og sa: «Du lite truande – kvifor tvila du?»