To menn

To heilt ulike menn, som natt og som dag

To tankar, to håp, to ulike samfunn

Dei møtest, og held til slutt i lag

Dei vandrar saman, mot same målet.

Den eine frå aust, med ark og papir

Og tanken som reiskap og instrument

Han måler og finn ut når dagen lir

Kor tanken har ført han på veg.

Den andre frå vest, med sauer og gras

Og himmelen over er tak

Han gjeter og passar og syns det er stas

Å prate ved bålet om natta.

Dei driv kvar for seg, to heilt ulike menn

Som møtest ein dag i eit kryss

Begge to ynskjer å finne ut kven

Som kallar dei saman i stallen.

Dei møtest på vegen, og går dit i lag

Og begge er tause og undrar med seg;

Om dei skal treffast igjen ein dag

Når barnet i krubba vert stor.

Dei ventar og håpar og fyljer hans veg

Tek fotsteg som passar med hans

Til sist, etter det lengste av steg

Dei møtest på gater av gull.