tirsdag 12. april 2016

Anti-progressivitet

Det er ikkje til å unngå å tenkje på den retninga kyrkjemøtet ynskjer å føre kyrkja i, og det er med ein aldri så liten dose bekymring eg tenkjer på framtida til DNK. Eg sat i bilen i stad og tenkte på nettopp dette, då songen med den lettfattelege tittelen "I am horrible at processing rejection" frå Showbread sin siste CD starta å spele. Vokalisten skrik (sic): "Let's ruin everything, let's ruin everything". Og akkurat det er ganske nær kjensla eg sat med akkurat då. Det er dette som skjer med kyrkja no.

Det er ganske ironisk at ein del meiner at det nye kyrkjevedtaket, der altså kyrkja skal utarbeide liturgi for såkalla "likekjønna vigsel" kan kallast "framgong" eller "modernisering". I realiteten er det eit ganske stort steg i ein demonteringsprosess. Vedtaket kom ikkje overraskande - sidan kyrkjevalet i haust vart regelrett kuppa av grupperingar som kjempa berre for denne eine tingen. Dette er eit klassisk eksempel på kor gale det går når ein lar eit folkefleirtal styre teologien, og ikkje Guds eige ord - Bibelen.

Den norske kyrkja grev vekk grunnen under seg sjølv, og for mange av oss er dette ei stor sorg. Samtidig er det viktig å halde oppe det store perspektivet: DNK er ikkje det same som Kyrkja (med stor K). Kyrkja er utelukkande bygd på Guds ord, og består av syndarar (som meg og alle andre i DNK) som søkjer tilflukt i Guds nåde og ynskjer å bøye oss under Guds vilje. For nokre hundre år sidan fantes det ikkje noko DNK, og at den no er i ferd å gå i oppløysing er nok ikkje det verste som kan skje. Gud er den same fortsatt, og det kristne fellesskapet vil bestå. Sjølv om det sjølvsagt er mindre stas å sjå rivinga enn bygginga av ei kyrkje.

Eg har stor forståing for dei prestane og andre som no vel å melde seg ut. For min eigen del vil dette vere veldig avhengig av den lokale kyrkjelyden - korleis prestane i mi nærkyrkje forheld seg til dette som no skjer.

Framtida vil vise kva anti-progressiviteten i det nye vedtaket vil føre til for kyrkja. At det fører med seg noko godt for kyrkja er tvilsamt, men på ei anna side: Kanskje det kan føre til auka medvit og engasjement hos dei av oss som meiner Bibelen er ei langt sikrare rettesnor enn vær og vind? Eg håpar det.

Og kva eg meiner om måten dei "konservative" biskopane tek ansvar på i denne saka, kan du tolke ut av denne likninga - til glede for dei som er glade i slikt:

Pappa: Nei, kjære fireåring, eg vil ikkje at du skal få leike med motorsaga.
Dotter (4): Men eg vil!
Son (5): Eg syns ho skal få lov.
Pappa: Javel, sidan bror din vil at du skal få lov, så er det vel greit. Men vi må leve med to syn her, for eg vil eigentleg ikkje at du skal gjere det. Hugs å fylle på bensin før du startar den.

Og så går det som det går.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar