søndag 15. juli 2012

Sakkeus

- Den som ingen andre likar...
- Den som kjenner seg liten, held seg unna andre...
- Den som har rota til livet sitt...
- Den som angrar på dumme val, utan å vite korleis ting kan bli bra att...
- Den som er nysgjerrig på Jesus, men veit ikkje heilt korleis han er...
- Den som gjerne vil starte på ny, hadde han berre fått ein sjanse...


... den ser Jesus, nett slik han såg Sakkeus!

Den rike tjuven, svindlaren, pengeutpressaren. Sakkeus som jobba for okkupasjonsmakta, hadde gått i forbund med fienden. Ein landssvikar. Den rike mannen, som velta seg i luksus, fråtsa i mat, brukte pengar som andre hadde sveitta og slitt for å tene. Den vesle mannen, einsam i si borg. Han hadde alt, berre ikkje fred...

Og Jesus? Snekkersønnen frå ein landsby i Galilea. Heidningane sitt Galilea, som det også vart kalla. Ein fattig omstreifar, vandringsmann. Mannen som levde frå hand til munn. Jesus, som forkynte så mange merkelege ting, ting som gjorde dei lærde sinte, ting som trakk folket til seg. Denne mannen, med eit rykte som går i forvegen, og ei folkemengde som fylgjer etter. Elska og hata. Elska og frykta. Han hadde ikkje så mykje, men det er noko med han.

Den rike tjuven, og den fattige læraren. Eit uvanlage møte. Tjuven gøymer seg vekk, høgt i eit tre. Han vil sjå, utan å bli sett. Han har funne seg eit godt utkikkspunkt, her kan han sjå i fred. Sakkeus tenkte ikkje på at Gud kan sjå alt, sjølv små menn i høge tre. Sjølv rike menn, med svarte hjarte.

Jesus kallar han ned, og innbyr seg sjølv på besøk. Fredsfyrsten stig inn i einsemda si høgborg, den rike fasaden sine festsalar. Sakkeus er forundra, og folket rasar. Er Jesus ven med forrædarar, svindlarar, syndarar? Kan Jesus, denne forunderlige læraren, verkeleg gå inn i huset til ein tjuv?

Jesus går inn. Jesus et og pratar. Jesus gir Sakkeus ein ny sjanse. Eit tilbod. Ein ny start. Og Sakkeus grip sjansen, han kjenner noko nytt, noko ukjent, boble fram djupt nede i hjartet. Ei glede han aldri har kjent før, ein fred han aldri har fått av gullet og sølvet som pynter opp huset. Han kjenner ei tilhøyrsle som han har lengta etter, godt skjult bak den harde innkrevarfasaden. Alt han har bygd opp i løpet av livet, slår sprekkar og smuldrar vekk. Steinhjartet vert omdanna, begynner å banke, det nye livet startar å pulsere i årene.

Meisteren går vidare, tjuven, ekstjuven, står smilande tilbake. Pengar betyr ingenting lenger, makt betyr ingenting. Rikdom, status, luksus. Ingenting. Freden har senka seg over Sakkeus sitt hus. Alt er blitt nytt. Livet vert aldri som før att.

Eit lite møte. Ein vanleg dag i Jeriko. Ein ubetydeleg dag i verdshistoria. For resten av verda nok ein dag med slit, strev og glede. For Sakkeus: Starten på ei ny tidsrekning.

1 kommentar:

  1. Så bra skrevet, det er jo sånn det er! Takk for alt du deler! Ønsker deg en god sommer videre.

    SvarSlett