Klemmer til rundt hjartet mitt
Riv og slit
Om att og om att
Svarte fuglar svevar over hovudet mitt
Ventar på eit feilsteg
Ein fot utanfor stien
Som alt er merka opp
Svarte fuglar hakkar og bit
Når eg ikkje strekk til
Kvar gong eg snublar og dett
Er dei over meg
med rovdyrblikka sine
Svarte fuglar sit i skjul
Dei ventar og veit
Veit eg vil gjere feil
Veit eg vil trå skeivt
Veit at dei endå ein gong
Vil få sjansen
Viss då ikkje...
Viss då ikkje han dei fryktar mest
Får sleppe til først
"Kom til meg, alle de som slit og har tungt å bera; eg vil gje dykk kvile! Ta mitt åk på dykk og lær av meg, for eg er mild og mjuk i hjartet; så skal de finna kvile for dykkar sjel. For mitt åk er godt, og mi bør er lett." (Matt 11, 28-30)
Ole, thank you sooo much for translating this for me! It means a lot that you took the time. The idea of bad thoughts being like black birds, always there and always waiting, is very similar to how I feel. There may be moments that they aren't actively hurting you...but you know they are still there, just waiting to swoop down at just the right moment when it will cause the most damage. I am going to try thinking of them as my black birds, I love what you said about how birds can be shot. And the fact that I hate birds to begin with makes this a good metaphor for me! :) Thank you (again) for taking the time to translate, comment and be used by the Lord in my life.
SvarSlettk.elizabeth