fredag 29. juni 2012

Søvnlaus empati

Omsider kjem eg fram
slår støvet av skoa
og bankar på

Men døra er låst
og ingen opnar

På veggen er det hogge inn
i stein:
"Gå din eigen veg
Du er ikkje velkommen her
Du gjorde ein feil
og vi tilgir eller gløymer
aldri"

 

Eg klarar ikkje sovne
trekk pusten med eit sukk
Tek på tøflene
og låser opp att ytterdøra


Av og til kan ein liggje søvnlaus og angre. Av og til ser ein plutseleg alt så veldig klart, i frå den andre sin synsvinkel. Det svir. Det gjer vondt. Av og til.

Av og til er det heilt ok å angre på val ein har gjort. Av og til er det heilt ok å skifte meining. Av og til er det naudsynt å tenkje gjennom orda og handlingane sine, og passe på at ein ikkje stengjer andre ute.

Av og til er nåde det einaste rette.

1 kommentar:

  1. SÅ sant - og så utrolig bra skrevet. Å ligge våken og vri seg i anger er nok noe vi alle gjør periodevis, dessverre. Og ja, det gjør bare vondt. Noen ganger finnes det rom for tilgivelse, forsoning - mens andre ganger er døren stengt. Takk Gud for hans nåde, ja - det er fantastisk å tenke på hans kjærlighet. Synd vi mennesker ikke er like nådefulle..
    Må du ha en flott helg. :)

    SvarSlett